Jeg er en sann religiøs humanist. Jeg sr på mennesket som herskerer over dyra, og som den mest intelligente skapningen på jorda. Jeg mener også at alle mennesker har et fritt valg over eget liv, noe som fører til etisk debatt i mitt hjerterom når en uskyldig jente blir funnet voldtatt og drept.
Det er umulig å sette seg inn i en morders tankegang. Noen viser tydelig anger, andre ler og spøker i retten. Men jeg vil påstå at de fleste har dårlig samvittighet. Jeg mener også at morderen fortjener å leve med den gruelige samvittigheten som holder han søvnløs hver natt i fengsel reste av hans liv, i stedet for å bli drept.
Tallene for Amnesty er bare de bekrefta henrettelsene. Det er sannsynligvis mange som ble dømt i hemmelighet. Mange av disse kan også være uskyldige, og har ikke fått en rettferdig rettsak. En dag vil de stå opp i en visshet om at dette er den siste dagen. De vil spise sin siste frokost, de vil ta farvel med familien og gå de siste skrittene mot stolen. De får en våt svamp på hodet og tilbud om velsignelse og bønn med presten før de trykker på knappen. De vet at de lever i sine siste sekunder.
Bak hver henretta person står det to ulike familier. Den ene er letta fordi morderen er død, selv om den drepte i familien aldri kommer tilbake. Den andre familien er de som sørger over en fortapt mann/kvinne som mistet kontrollen og gjorde noe utilgivelig. Disse to familiene står ulikt, alikevel er de begge i sorg over en drept person. Var døden virkelig løsningen, eller inkluderte den bare flere personer i en langvarig sorgprosess?
Det er ikke lenge siden Saddam Hussein ble henrettet av den irakiske regjerningen. Regjeringen fikk da "bevise" at de er i stand til å styre staten selv. Bilder av Saddams siste øyeblikk, der han ser uredd på løkken som blir strammet rundt halsen, gikk verden rundt. Han roper "Lenge leve Irak. Lenge leve Allah", rett før han dør. Saddam, som står bak drapene av hundrevis, kanskje tusenvis av irakere, får martyrstatus blandt noen muslimer. Var dette en seier for George W. Bush, eller bare en enklere måte å kvitte seg med et problem på?
Det er også viktig at det er ikke bare nord som kan føre til dødsstraff. I noen muslimske land kan blandt annet utroskap føre til dødsstraff. I noen tilfeller er det bare ett vitneutsagn som avgjør. For noen år siden ble en kvinne dømt til døden for utroskap. Men hun fikk gå fri, fordi saken kom i media sitt søkelys og fikk en enorm respons. Det viser hvor viktig det er å holde fokus på retten i alle land.
Men det eneste jeg kan gjøre med pennen i dag, er å stille spørsmål ved tanken bak en henrettelse. Er det bare morderen sin feil, eller har samfunnet også skylda, blandt annet med dårlig oppfølging av mentalt syke personer? Hvorfor dreper vi mennesker som dreper andre mennesker, for å vise at det å drepe mennesker er feil? Hvem er den syndfrie da, som skal få kaste den første steinen?
Sannsynligvis er det ingen som har fasitsvar på disse. Derfor står jeg fast på at døden ikke er løsningen. Selv om jeg setter mennesket som hersker over jorden, så vet jeg at mennesker gjør feil. Noen gjør feil som ødelegger mange liv. Jeg sier ikke at vi skal vende det andre kinnet til, men henrettelse skal ikke være en hevnaksjon fordi en myndighet i ett land har bestem det. Drap er drap uansett hvor det skjer i verden, og hvordan det skjer. Et liv er tatt av en annen.
© Moshuz
